Å bygge teamfølelse

«Pappa, det var godt sagt. Det der om at alle må være med for at man skal ha det fint sammen. Ellers blir det jo litt sånn dumt for noen.» Sunniva, 7 år, leser Ledernytt for første gang.

I siste utgave av Ledernytt (4/2021) intervjues jeg om teamfølelse – hvorfor den er viktig og hvordan finne den tilbake om den blir borte. Her følger et lite utdrag, forskningsreferansene og noen flere refleksjoner på temaet knyttet opp mot psykologisk trygghet.

Vi setter sammen team med mål om å oppnå mer enn vi ville gjort hver for oss. For å nå det potensialet må en rekke faktorer være på plass. Teamfølelse, eller cohesion som det kalles på fagspråket (kan helt sikkert diskuteres, men jeg setter likhetstegn her for enkelhets skyld), er en av de mest studerte av disse faktorene. Betydningen av slik teamfølelse på teamprestasjon er veldokumentert (Mathieu med flere, 2015).

I mitt forskningsarbeid med fokus på teamdynamikk har jeg gått systematisk gjennom litteraturen der teamfølelse, og andre teambegrep (som tillit, psykologisk trygghet, mfl.), er studert over tid. Ut fra dette kan jeg bekrefte at teamfølelse er dynamisk. Det krever fokus å opprettholde denne over tid.

Så hva gjør vi for å bygge eller reparere teamfølelsen? Det kjedelige svaret er at det avhenger av situasjonen (Chiocchio & Essiembre, 2009). I en situasjon der teamfølelsen er forsvunnet må årsaken finnes ut av og adresseres spesifikt. Vi må sette oss ned og snakke sammen – så enkelt, men akk så vanskelig. Sårbarhet kan kreve sitt.

Noe generelt om hva som bygger teamfølelse kan vi dog si noe om ut fra forskningen. Eksempler er kunnskapsdeling (Klimoski & Mohammed, 1994) og konstruktiv konflikthåndtering (Sullivan & Feltz, 2003).

En doktorgradsavhandling (Grossman, 2014) tok for seg nettopp forløpere til teamfølelse, og kom gjennom en større metaanalyse (samling av alle studier fram til da) fram til en rekke interessante funn, som f.eks.:

• Det er viktigere hva en leder gjør og relasjonen en bygger med de en leder, enn hvem lederen er (lederegenskaper).
• Tiltak som samtrening, teambuilding, og ekstern fasilitering var alle positivt knyttet til teamfølelse, med teambuilding som størst effekt.

Dette med teambuilding er jo ekstra interessant, for flere senere studier har sådd tvil om effekten av dette. De ulike funnene henger nok sammen med at det er utvannet begrep. Teambuilding kan være så mangt. Jeg tror det sentrale er at det er viktig å tilbringe tid sammen, og det vil aldri skade å gjøre ting sammen utenfor den vante jobbsituasjonen iblant. Vi trenger å bygge relasjoner med de vi skal jobbe godt sammen med.

Om du trodde jeg skulle klare å skrive et blogginnlegg uten å nevne psykologisk trygghet, så skulle jeg altså ikke det 🙂 For jeg fikk lyst å dele noen betraktninger her som jeg ikke var inne på i intervjuet i Ledernytt.

Trygghet er tett knyttet til teamfølelse. Så kan en alltids diskutere hva som leder til hva. Eller om det er to sider av samme sak.

Jeg ser på teamfølelsen, eller samholdet, som at vi føler oss trygge på at vi står sammen. At vi er en del av noe. Det er godt for oss å føle på.

Men der en slik opplevelse av enhet skiller seg mest fra psykologisk trygghet, er at denne opplevelsen faktisk kan begrense tryggheten til å si imot de andre. Det kan skape et konformitetspress – en gruppetenkning (på tide at det begrepet ble nevnt her på gruppetenkerne.com…).

Fra pensum på Sjøkrigsskolen husker jeg vi snakket om en sterk teamfølelse som et tveegget sverd – vi trenger det for å jobbe effektivt, men det kan også lede galt av sted.

Derfor trenger vi psykologisk trygghet. Selv om det har en myk og «koselig» side, så har reell trygghet også en høyst nødvendig tøffere side. Der det er trygghet til å si fra når min atferd ikke er forenlig med de normene vi ønsker ha i teamet, eller min overdrevne trygghet rett og slett begrenser andres trygghet.

Slik sett kan psykologisk trygghet være en sunnere forlengelse av teamfølelse.

Referanser:

• Chiocchio, F., & Essiembre, H. (2009). Cohesion and performance: A meta-analytic review of disparities between project teams, production teams, and service teams. Small group research, 40(4), 382-420.
• Grossman, R. (2014). How Do Teams Become Cohesive? A Meta-Analysis of Cohesion’s Antecedents. Electronic Theses and Dissertations, 2004-2019, 4609.
• Klimoski, R., & Mohammed, S. (1994). Team mental model: Construct or metaphor?. Journal of management, 20(2), 403-437.
• Mathieu, J. E., Kukenberger, M. R., D’innocenzo, L., & Reilly, G. (2015). Modeling reciprocal team cohesion–performance relationships, as impacted by shared leadership and members’ competence. Journal of Applied Psychology, 100(3), 713.
• Sullivan, P., & Feltz, D. L. (2003). The preliminary development of the Scale for Effective Communication in Team Sports (SECTS). Journal of Applied Social Psychology, 33(8), 1693-1715.