Å velge å bygge trygghet

Jeg skrev i et blogginnlegg for noen år tilbake om at psykologisk trygghet er ferskvare. Det har siden blitt referert mange steder. Det er gøy at forskningen min oppleves relevant. Men hva betyr egentlig dette, og hvordan kan vi unngå at dette bare blir en floskel?

Et av mine forskningsprosjekt går ut på at jeg følger team i ulike kontekster, med mål om å undersøke hvordan psykologisk trygghet utvikles over tid. Jeg finner at tryggheten kan variere betydelig, selv fra dag til dag.

Tid betyr altså noe for trygghet. Men ikke nødvendigvis slik vi ofte tenker, at jo mer vi er sammen, jo gladere blir vi. Ikke alle blir tryggere av å bare være sammen. Flere av teamene jeg har fulgt har endt opp med lavere trygghet ett år senere enn da de startet som team. Tryggheten som ble bygget på den gøye teambuildingen holdt seg ikke oppe av seg selv.

Hva innebærer det at psykologisk trygghet er ferskvare? At tryggheten er et valg vi tar. Det er en opplevelse som bygges gjennom det som skjer på arbeidsplassen, i hverdagen. Den kan boostes gjennom teambuilding og andre tiltak, men trenger å investeres jevnlig i som alle andre forhold. Selv om bryllupet var gøy, betyr det ikke at det blir 70 år med gøy samliv.

Hvordan investerer vi i trygghet? Her finnes det masse gode råd rundt omkring, mange vel så gode som mine. Rådene jeg ga til ledere i et nylig intervju i Dagens Perspektiv, basert på egen og andres forskning, var:

 – Bygg relasjoner

 – Avklar forventninger

 – Sett tydelige rammer

 – Be om tilbakemelding

 – Gå foran og sett den standarden du selv ønsker skal representere deres arbeidsplass

Jeg utdyper gjerne disse i et senere innlegg. Fellesnevneren for rådene mine er å gjøre trygghet, ikke bare snakke om det. Handlingene våre har en tendens til å overdøve ordene våre, så vi trenger som ledere å være bevisst eksempelets makt. Nettopp fordi tryggheten er ferskvare skal jeg ikke tenke smått om min påvirkningskraft i arbeidshverdagen.

Ledelse er per definisjon å påvirke omgivelsene mot et felles mål. Kultur er ikke lett å endre, og de færreste av oss kan snu et helt skip som går i feil retning. Men det er like fullt opp til meg selv å avgjøre hvilken påvirkning jeg har på omgivelsene.

Som mye annet er det lettere sagt enn gjort. Både som leder og far har jeg nok mang en gang brutt ned trygghet mer enn jeg har bygget opp. Enten fordi jeg har gjort en dårlig vurdering, eller fordi jeg ikke har klart å se hvordan jeg kan ivareta alles trygghet i en krevende situasjon. Men det fine med valg er at jeg kan lære av de og velge annerledes neste gang, hakket klokere enn sist.

Om jeg går inn for å bygge trygghet rundt meg, er det noen flere som opplever noe høyere trygghet enn de ellers ville gjort. Og skal vi tro forskningen på psykologisk trygghet, legger vi da – skritt for skritt – grunnlaget for en kultur som fører til både økt trivsel og bedre resultater.