Tiden det tar å bygge team

Noen team utvikler seg i positiv retning. Medlemmene får større tillit til hverandre og bygger en sterkere cohesion (enhetsfølelse). Andre team gjør det ikke. I noen av teamene jeg har fulgt i min forskning har deres psykologiske trygghet faktisk sunket over tid (derav min beskrivelse av trygghet som ferskvare). Hvorfor er det slik?

I artikkelen «Taking the emergent in team emergent states seriously: A review and preview”, nylig publisert i Human Resource Management Review, sammenfatter jeg, Vidar Schei og Therese E. Sverdrup 115 studier gjort på «team emergent states». Dette er en fellesbetegnelse på enhetsfølelse, tillit, psykologisk trygghet og andre faktorer som kan beskrive hva et team kjennetegnes ved – mer presist: holdninger, følelser og persepsjoner blant teamets medlemmer.

Til tross for at «team emergent states» kan endres mye over tid, tar de fleste studier ikke denne dynamikken i betraktning. Det vanligste er å måle for eksempel teamets tro på seg selv èn gang og trekke slutninger basert på det øyeblikksbildet. Gjennom vår sammenfatning av litteraturen ser vi at hvordan disse utvikles over tid har betydning, både for forskning og praksis.

For praksisfeltet trekker vi ut fire sentrale implikasjoner av våre funn. For det første trenger «team emergent states» fokus over tid. I motsetning til hva man kan anta – at det å tilbringe tid sammen i seg selv vil bidra positivt til utvikling av for eksempel enhetsfølelse – så viser forskningen at denne kan utvikles på ulikt vis og også avta over tid. Team trenger derfor jobbe aktivt med dette i hverdagen, ikke bare når en er på teambuilding.

For det andre må «team emergent states» måles systematisk. Evidensbasert HR-praksis dreier seg blant annet om kartlegging av hvordan ansatte opplever å være i teamene deres. Basert på vår forskning vil det være viktig å være bevisst på når en måler og helst måle flere ganger. Et øyeblikksbilde gir ikke nødvendigvis et riktig bilde.

For det tredje er ikke «team emergent states» noen garanti for suksess. Disse må bygges på riktige premisser. For eksempel, i ett av studiene vi refererer til fant forskerne at for mye tro på seg selv – for tidlig – faktisk ledet til dårlige teamprestasjoner. Det gjorde at teamet ikke tok de nødvendige diskusjonene. Dette er viktig å ta i betraktning når en utformer teamutviklingsprogrammer.

For det fjerde er det en gjensidig sammenheng mellom «team emergent states» og teamprestasjon. For eksempel er enhetsfølelse viktig for prestasjon, men prestasjon viser seg vel så viktig for enhetsfølelse. Derfor oppfordrer vi team til å feire sine egne seire og organisasjoner til å legge til rette for at å feire kollektive seire er en naturlig del av kulturen.

Artikkelen ligger fritt tilgjengelig for alle her. Utover de praktiske implikasjonene utdyper vi viktigheten av våre funn for forskningspraksis, og anbefaler veien videre for forskningsfeltet.

God lesning 😊