Færre enn før anbefaler kvinner å søke seg til Forsvaret ifølge en fersk undersøkelse. Det fikk meg til å tenke på om jeg ville anbefalt det til min egen datter. Det fikk meg også til å skrive en kronikk på temaet.
Forsvaret ønsker å sette fokus på et trygt arbeidsmiljø for alle. Skal en tro forskningen på feltet trengs det da støttende omgivelser, tydelighet, relasjoner preget av respekt og tillit, og en lærende innstilling.
Med tydelighet vet jeg hva som forventes av meg. Det innebærer også at visse handlinger får konsekvenser. Jeg tror en kultur av psykologisk trygghet ikke kan se mellom fingrene på atferd som går imot våre felles verdier og de holdninger det krever av oss. Mange feiltrinn kan aksepteres under fanen av feilbarlighet, andre ting kan ikke aksepteres om tryggheten skal være for alle. Seksuell trakassering er utvilsomt i siste kategori.
Jeg håper at min datter om noen år, om hun selv ønsker, kan dra i Forsvaret og få oppleve alt det flotte jeg selv er så takknemlig for å ha opplevd i min tid der. Men da kan det ikke bare snakkes om trygghet. Det må gjøres.
Kronikken i Forsvarets Forum kan leses her.
Velkommen til gruppetenkerne 