Noen gleder seg til 17.mai. Dagen i dag er stor for min sønn som akkurat fikk valgt ut tegningen sin til årets 17.mai program på skolen. For meg er 8.mai stor av andre grunner.
8.mai er frigjørings- og veterandagen. En dag for frihet, innsats og samhold.
Jeg møtte en snart 100 år gammel mann her om dagen. Christian Rieber. Anledningen var en formell åpning av en lekeplass, der Christian ble takket for sin dugnadsinnsats. Han står fortsatt på for å gi av seg selv for omgivelsene. For et menneske.
Christian fortalte om hvordan han nylig var blitt intervjuet og de hadde snakket om hvilket av hans 10 tiår som hadde vært det beste. Han svarte 40-tallet, til journalistens overraskelse siden det da var krig i landet.
Men for Christian var det årene etter han tenkte på. Da de hadde lært at man ikke kunne bygge samfunn på egoisme. Da de sto sammen om å bygge opp landet. Da alle stilte opp for hverandre. En tid han savner.
I dag er det 80 år siden andre verdenskrig tok slutt på norsk jord. Men nyhetssendingene fra rundt i verden er preget av rakettangrep mellom naboland, stormannsgalskap, hevn, polarisering, annekteringsplaner og det totale forakt for krigens folkerett.
Jeg er stolt over å være veteran. Uniformen var hengt bort, men tas nå frem for tjeneste i Heimevernet. Det er med et annet alvor enn før. Nå bør jeg faktisk vite hvor utstyret er, helst ikke bortgjømt på roteloftet.
Forsvarets motto er «For alt vi har, og alt vi er.» Alt. Norge består av oss alle. Med våre ulike etnisiteter, holdninger, legninger, kjønn, personligheter og generasjoner. Det er nok av ting som gjør oss ulike. Men en ting har vi felles: et behov for å kjenne aksept for den vi er.
I en tid der vi alle kan kjenne på utrygghet, er det ikke alt vi får gjort noe med. Men la 8.mai bli en dag for det vi kan gjøre noe med. Å møte ulikhet med nysgjerrighet istedenfor fordumming. Å bygge bro istedenfor å polarisere. Å bygge trygghet hos andre om at vi vil hverandre vel.
Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.
For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må – men:
øk det og styrk det!
Nordahl Grieg, «Til ungdommen»
Velkommen til gruppetenkerne 