Psykologisk trygghet når vi går over til skjerm

Gjennom det siste året har vi byttet samarbeidsform, fra fysisk til digitalt, og tilbake, og tilbake igjen… og sånn går no dagan. Hvilken betydning har dette hatt for vår psykologiske trygghet?

Jeg hadde den glede av å veilede Ida Munch Aanonsen og Kristoffer Fure i deres masteroppgave høsten 2020. Her følger deres oppsummering av oppgaven. Innlegget ble først publisert på forskningsprosjektet RaCE sine sider: Psykologisk trygghet i veletablerte team | NHH .

Psykologisk trygghet i veletablerte team

En eksplorerende casestudie av hvilken betydning endring fra fysisk til virtuelt samarbeid har for psykologisk trygghet.

Arbeidsmiljøet i dag preges i stor grad av samarbeid i team, og psykologisk trygghet er kartlagt som en av suksessfaktorene for vellykkede team. Per nå eksisterer det lite forskning på hvordan psykologisk trygghet i team påvirkes og varierer over tid. 

I denne masterutredningen har vi sett på hvordan den psykologiske tryggheten i veletablerte team påvirkes av endring fra fysisk til virtuell tilstedeværelse.

Studien er utført under koronapandemien, der de ansatte i organisasjonen vi studerte stadig skiftet mellom fysisk samarbeid på kontoret og virtuelt samarbeid fra hjemmekontor. Vi fulgte tre team i en større finansiell bedrift over tid, og gjennomførte tre runder med totalt 31 dybdeintervjuer.  

Våre funn viser at graden av etablert psykologisk trygghet og virtualitet i teamene i forkant av endringen hadde stor betydning for hvor godt teamene taklet endringene fra fysisk til virtuelt samarbeid.

Ved å allerede ha etablert et trygt miljø i teamet, ble teammedlemmene bare enda bedre kjent ved å se hverandre i deres private hjem, og høy digital kompetanse hos de ansatte gjorde samtidig de strukturelle endringene uproblematiske. 

Til tross for gjennomgående høy grad av psykologisk trygghet i løpet av periodene med endringer, viser funnene likevel faktorer som kan resultere i variasjoner i tryggheten. Her ser vi særlig betydningen av tydelige føringer fra ledelsen, samt tett samarbeid og avhengighet mellom teammedlemmene.

Videre så vi at utholdenhet hos ansatte på hjemmekontor over lengre tid kan være en utfordring, i tillegg til en fare for at svake relasjoner mellom teammedlemmer kan svekkes ytterligere i perioder med utelukkende virtuelt samarbeid i teamet. 

Oppgaven i sin helhet kan fås ved å kontakte forfatterne på Ida.Aanonsen@student.nhh.no eller Kristoffer.Fure@student.nhh.no. Med tiden vil den også være tilgjengelig her: NHH Brage | NHH

Hjemme, borte eller uavgjort? Om fremtidens teamarbeid.

Skal samarbeidet vårt i framtiden være i pysjen eller dressen eller begge deler?

Hjemmekontor er et hett tema for tiden. Noen er lei, andre liker det. Det snakkes om at vi må være forberedt på mer fleksibilitet og en blanding av hjemme- og bortekontor – «hybridkontor» om en vil.

I min kronikk i Bergens Tidende diskuterer jeg hva vi bør tenke på når vi planlegger teamarbeidet vårt den dag smittehensyn ikke lengre vil være det mest avgjørende.

Psykologisk trygghet og digitale julebord

Vi starter 2021 der vi slapp 2020 – med hjemmekontor og sosiale restriksjoner. Desto viktigere å holde teamet samlet og vise at vi bryr oss om hverandre. Da håndterer vi usikkerhet og støy fra omgivelsene bedre.

I tre nylige artikler kan en lese om min forskning på psykologisk trygghet i team, med særlig fokus på hjemmekontor og digitalt teamarbeid:

Lette etter trygghet i team, fant en berg- og dalbane | Finansavisen (22.des 2020)

Svake relasjoner kan forsterkes med hjemmekontor | NHH (4.jan 2021)

Vanskeligere å skape nye relasjoner med hjemmekontor | forskning.no (13.jan 2021)

Hvordan team har jobbet sammen har endret seg, gjerne flere ganger, gjennom 2020. Behovene våre som teammedlemmer har ikke nødvendigvis endret seg. Vi trenger fortsatt å føle at vi er en viktig del av teamet, vite hva som forventes av oss, og kjenne på at her i teamet vil vi hverandre vel.

Desember er gjerne en måned der vi kan senke skuldrene på jobb noe og prioritere det sosiale med våre kolleger. Som mye annet moro i 2020 ble de mange førjulstradisjonene avlyst eller gjort digitalt.

Nå starter 2021 på mange måter slik 2020 avsluttet. Hjemmekontor og digitale løsninger på det meste. Det kan fungere utmerket til mye, men for å bygge relasjoner og jobbe godt sammen som team, er det ikke en utelukkende suksessoppskrift.

Følgeforskning av team gjennom 2020 viser viktigheten av å stå sammen i møte med utfordringer, jobbe tett sammen tross fysisk avstand, og prioritere relasjonsbyggingen i teamet. Det bidrar positivt til psykologisk trygghet, som igjen er viktig for effektivt teamarbeid.

Vaksineringen er i gang, men vi må forvente mye av utfordringene fra 2020 å fortsette en god stund til uti det nye året. Noen av mine tips for digitalt teamarbeid:

  • Se den enkelte. Psykologisk trygghet kan oppleves ulikt av teamets medlemmer, noe teamledere bør ta høyde for.
  • Bygg opp under eierskapsfølelsen blant teamets medlemmer. Alle trenger kjenner på at «mitt bidrag betyr noe» selv om jeg sitter for meg selv her på loftet.
  • Uten å utfordre smittevernshensyn, men kombiner fysiske og digitale møter når det anses forsvarlig.

Ledelsesforskningen på fire ord

Jeg fikk den glede av å åpne ballet på konferansen «Lederskap20 – Perspektiver på ledelse» i går. Konferansen var et samarbeid mellom BI, NHH, NLA og Sjøkrigsskolen.

Det ble et inspirerende møte med lærevillige studenter og givende diskusjoner blant annet med tidligere forsvarssjef Håkon Bruun-Hansen. Et flott forbilde.

Jeg snakket om hvordan vi kan knytte forskning på ledelse opp mot vår egen ledelsesreise. Fra mine studier og egen ledererfaring vektla jeg betydningen av:

 – Feilbarlighet. Å lede er først og fremst å være et menneske.

 – Kritisk tenkning. Tenke selv og sette seg inn i andres ståsted.

 – Eierskap. Jeg har ikke mer makt enn det jeg klarer å motivere andre til å gjøre.

 – Psykologisk trygghet. Bygg relasjoner, sett tydelige rammer og se den enkelte.

Opptaket ligger tilgjengelig på arrangørens facebookside.

Dessverre spilte ikke teknikken helt på lag. Bruker du headset blir lyden grei nok. Siste minuttene forsvant både lyd og bilde, deriblant mitt spektakulære avslutningsnummer og spørsmålsrunden. Ta kontakt om du gikk glipp av noe du ønsket få med deg eller har et spørsmål, så svarer jeg gjerne.

En oppsummering:

I ledelsesforskningen har vi produsert en fascinerende stor mengde teorier og modeller. Hva vi skal med alle og hvordan vi kan bruke disse, er ikke bare lett å bli klok på. Freidig som jeg er valgte jeg ut disse fire punktene i et forsøk på å tilnærme meg forskningen på en forståelig og praktisk måte:

Men Bård, siden du nå har bedt meg være sunt kritisk her – blir det ikke for enkelt å si at ledelse handler om disse fire punktene, og vi skal overse resten?

Kanskje. Mulig praktikeren Bård snakker høyere enn akademikeren Bård her.

Men jeg har valgt ut disse basert på de erfaringene jeg har gjort. På godt og vel så mye vondt. Min ledelsesreise. Fra russepresident – til aspirant i gjørma – til offiser i Afghanistan – til kollega med fantastiske mennesker – til nysgjerrig forsker.

Jeg har erfart at jeg kommer lengre når jeg tør kle av meg og fremstå feilbarlig. Slutte å late som det motsatte. Da bygger jeg mer tillit til omgivelsene, ikke mindre.

Jeg har erfart at jeg som leder vil stå i situasjoner som ikke har noen fasit. Det føles dritt uansett hva jeg gjør. Men jeg må gjøre noe. Tenke sjæl og stå for det, som Trond Viggo synger om.

Jeg har erfart at jeg ikke har mer makt enn det jeg klarer å motivere de under meg til å gjøre. Vi kommer lengre om alle føler et eierskap til det vi holder på med.

Jeg har erfart kraften i å bli sett. Anerkjent. Kjent på tryggheten når noen rekker ut en hånd når jeg trenger det som mest. 

Som da Fenrik Alfredsen fortalte at han hadde tro på meg der jeg bygde meg selv ned i min egen misnøye som aspirant. Noen enkle ord med stor effekt.

Og jeg har lyst å være den påvirkningen selv for omgivelsene mine. Vel vitende om at jeg kommer til å tabbe meg ut gang på gang også i fremtiden.

Så må du stille deg sunt kritisk til det jeg sier, og bygge din egen ledelsesreise. Reflektere over hvordan dette ser ut på din arbeidsplass, ditt studiested og i ditt liv. Jeg håper reisen blir inspirert av både forskning og praksis.

Forskningen har også hatt sin reise. Lett etter svaret på hva god ledelse er. Gått opp en vei fra ledelse som noe autoritære personer gjør, typisk maktsyke menn, til noe vi gjør i interaksjon med hverandre.

Ut fra den reisen har jeg en god og en dårlig nyhet til dere.

Ledelse handler om å påvirke.

Håper dere alle går ut der og har lyst å påvirke omgivelsene. På en best mulig måte.

Det er ledelse.

———–

For de som vil lese mer:

Covelli, B. J., & Mason, I. (2017). Linking theory to practice: Authentic leadership. Academy of Strategic Management Journal16(3), 1-10.

Edmondson, A. (1999). Psychological safety and learning behavior in work teams. Administrative science quarterly44(2), 350-383.

Edmondson, A. C. (2002). Managing the risk of learning: Psychological safety in work teams (pp. 255-275). Cambridge, MA: Division of Research, Harvard Business School.

Graham, J. W. (1991). Servant-leadership in organizations: Inspirational and moral. The Leadership Quarterly2(2), 105-119.

Northouse, P. G. (2018). Leadership: Theory and practice. Sage publications.

Thompson, L., Wilson, E. R., & Lucas, B. (2017). Research: For better brainstorming, tell an embarrassing story. Harvard Business Review.

Waaler, G. (2011). «Det flerstemte» – en hjørnestein i klokt lederskap. Pacem, 14(2), 9-20.

Zaccaro, S. J., Heinen, B., & Shuffler, M. (2008). Team leadership and team effectiveness. In Team effectiveness in complex organizations (pp. 117-146). Routledge.

Referanser til nettsider:

https://www.dagensperspektiv.no/ledelse/2020/en-flom-av-lederforskning

https://www.dn.no/lederintervjuet/-ledere-fremstar-ofte-som-glansbilder-men-jeg-tabber-meg-ut-stadig-vekk/2-1-419471

https://forsvaretsforum.no/eirik-kristoffersen-forsvarssjef/vare-verdier-er-det-viktigste/158988

 

Å lede et trygt team

I artikkelen «Effektive team: Fant Google oppskriften?» fant mine kolleger Vidar Schei og Therese Sverdrup og jeg at aktiv ledelse av teamets prosesser var avgjørende for teamets psykologiske trygghet. De trygge teamene presterte også best i den virtuelle oppgaven de stod overfor.

Men hva vil det egentlig si å aktivt lede teamets prosesser, og hvordan henger teamledelse sammen med psykologisk trygghet?

Trygghetens paradoks

Psykologisk trygghet innebærer å føle seg fri til å si det en mener og tørre å ta den sosiale risikoen samarbeid kan medføre – som å komme med et innspill vel vitende om at det kan bli gjort narr av.

Psykologisk trygghet har vist seg viktig for teamprestasjon gjennom en rekke studier. Knytningen kan virke intuitiv – om alle føler seg fri til å bidra fullt ut, får vi utnyttet potensialet som ligger i alle teamets medlemmer. På den andre siden er det nærmest kontraintuitivt – om alle skal få sagt sitt til enhver tid blir møtene neppe veldig effektive.

Friheten som ligger i tryggheten trenger noe form for struktur å forholde seg til.

Teamledelse med fokus på psykologisk trygghet

Amy Edmondson, den mest profilerte forskeren på psykologisk trygghet, skrev tilbake i 2003 en artikkel på hvordan teamledelse kan bygge opp under trygghet og læring. Hun ser en teamleders fremste oppgave som å balansere den potensielle spenningen mellom frihet og struktur. Hvordan?

Edmondson oppsummerer dette i tre punkter – bygge trygghet gjennom tilgjengelighet og feilbarlighet, håndtere teamets prosesser og sette tydelige mål.

1. Tilgjengelighet og feilbarlighet

Teammedlemmer er som regel ekstra oppmerksomme på hva teamlederen gjør. Det er derfor avgjørende å gjøre seg tilgjengelig, samt å gå foran som et godt eksempel. Forventer en at andre skal tørre å gjøre seg sårbare og feile uten å frykte konsekvenser, må du som teamleder selv tørre å ta risiko og by på deg selv. Det handler om å erkjenne egen og andres feilbarlighet.

At feil ikke skal få konsekvenser høres fint ut i teorien, men kanskje ikke i praksis. En skal ikke måtte ofre ansvarlighet på psykologisk trygghets alter. Utfordringen for teamledere blir da å balansere det at feil skjer som følge av usikkerhet og ukjente faktorer – med god intensjon – og det at noen velger å ikke gjøre jobben sin eller bevisst bryte de rammer som er satt. Psykologisk trygghet betyr ikke at alt er greit.

2. Håndtere teamets prosesser

En teamleder bør ifølge Edmondson aktivt følge opp de rammer som er satt. Det kan eksempelvis skje gjennom strukturerte læringsprosesser, der en sørger for at teamet tar seg tid til å reflektere over det som har skjedd før de hopper videre i nye oppgaver. Dette krever tøff prioritering i en ellers travel arbeidshverdag og gjøres nok ikke alltid om det ikke forventes eksplisitt av en leder.

Å samle personer med ulike bakgrunner, kompetanse og personligheter om en felles effektiv prosess går ikke nødvendigvis av seg selv. En leder bør ved behov veilede direkte og tydeliggjøre normene for hvordan jobbe sammen. Det innebærer også å følge med om alle får bidra, eller om enkeltmedlemmer overkjører andre og dikterer teamets retning.

3. Sette tydelige mål

Å føle eierskap er viktig for vår motivasjon. At teamet får sette egne mål kan derfor bringe med seg noe positivt. Samtidig kan det ifølge Edmondson skape forvirring og frustrasjon. Selv ser jeg i mine studier at mange teammedlemmer foretrekker å få målet tildelt, og at «hvor skal vi hen»-diskusjoner i team iblant blir mer energitappende enn givende. Tydelighet er ikke et onde.

Det ligger en utfordring i å sette retning for teamet som er tilpasset målene til øvrige team og organisasjonen som helhet, og samtidig tillate deltakelse fra teammedlemmer. Én måte å løse dette på er å tydeliggjøre målet for teamet, men at medlemmene får desto større rom til å avgjøre hvordan de skal komme dit. Med andre ord – teamets input rettes primært mot middelet og ikke målet.

Ledelse eller leder?

Som i team- og ledelsesforskningen for øvrig blir dette én av mange teorier. Andre vil argumentere sterkere for ledelse som et felles anliggende, uten en formell leder.

Effekten av distribuert ledelse er noe uklar. Der noen studier viser økt tillit, samhold og prestasjon blant team som deler på ledelsesfunksjonen, viser andre studier at det ikke alltid stemmer. Blant annet kan faktorer som stor aldersforskjell og stort behov for koordinering utfordre bruken av en flat ledelsesstruktur.

Om team trenger en leder synes ikke å ha et entydig svar. Noen vil se teamlederrollen som en som aktivt styrer prosessene i teamet, mens andre vil se rollen som en fasilitator som legger til rette for at teamet har de nødvendige rammefaktorene på plass for å kunne fungere best mulig.

Men at team trenger ledelse synes avgjørende. Ledelse i sin enkleste form betyr å påvirke mot et felles mål. Jeg må lede meg selv til å yte det beste for teamet og jeg må gjøre min påvirkning på teamet konstruktiv, i den retning vi har enes om – kall det gjerne selvledelse og godt følgerskap.

For de som vil lese mer:

Bergman, J. Z., Rentsch, J. R., Small, E. E., Davenport, S. W., & Bergman, S. M. (2012). The shared leadership process in decision-making teams. The Journal of social psychology, 152(1), 17-42.

Edmondson, A. C. (2003). Managing the Risk of Learning: Psychological Safety in Work Teams. International Handbook of Organizational Teamwork and Cooperative Working, 255-275.

Hackman, J. R. (2002). Leading teams: Setting the stage for great performances. Harvard Business Press.

Hoch, J. E., Pearce, C. L., & Welzel, L. (2010). Is the most effective team leadership shared? The impact of shared leadership, age diversity, and coordination on team performance. Journal of Personnel Psychology, 9(3), 105-116.

Schei, V., & Sverdrup, T., & Fyhn, B. (2020). Effektive team: Fant Google oppskriften?. Magma, 23(4), 73-83.

Psykologisk trygghet i virtuelle team

Å aktivt lede teamets prosesser viser seg å ha stor betydning for den psykologiske tryggheten, tilfredsheten og prestasjonen til virtuelle team.

https://www.magma.no/effektive-team-fant-google-oppskriften

I denne artikkelen ser mine gode kolleger Vidar Schei, Therese Sverdrup og jeg på hvordan ledelse er avgjørende for trygge og tilfredse virtuelle team – som presterer. Det er viktig kunnskap å ta med seg med dagens stadig mer virtuelle samarbeidsformer.

God lesning 🙂

Waiting for the host to start this meeting…

Psykologisk trygghet i digitalt teamarbeid

Å jobbe i team er ikke alltid like lett. Det ble ikke noe lettere etter at vi ikke fikk møtes ansikt til ansikt. Hva kan vi lære om teamarbeid i lys av koronaepidemien?

I min nylig publiserte artikkel i tidsskriftet Necesse fokuserer jeg på tre områder knyttet til digitalt teamarbeid og dets betydning for psykologisk trygghet:

  1. Å kommunisere digitalt i teamet
  2. Å samarbeide med fysisk avstand
  3. Å slippe våre kolleger tettere innpå oss i våre hjem

Jeg avslutter med hva som er viktig å tenke på for å bygge psykologisk trygghet i team.

Hele artikkelen finner du her (side 117).

For den travle, her kommer en oppsummering:

Å kommunisere digitalt i teamet

At vi kommuniserer er tross alt viktigere enn hvordan vi kommuniserer. Digital kommunikasjon kan være effektiv når vi er vante med det og jobber med oppgaver det egner seg for. Vi virker dog ikke klare for å kaste tradisjonelle samarbeidsformer på dynga med det aller første. 

Vi har eksempelvis begrenset mulighet til å lese hverandres kroppsspråk og atferd gjennom skjerm, noe som kan begrense vår følelse av trygghet til å bidra fullt ut.

Våre preferanser for å kunne møtes ansikt til ansikt kan synes å klare seg i den digitale revolusjonen på grunn av tilgangen på uformell informasjon og dets positive bidrag til vår trivsel på jobb. Mange av oss liker rett og slett å dra på jobb, uavhengig av selve arbeidsoppgavene.

Å samarbeide med fysisk avstand

Fysisk avstand kan bidra til psykologisk avstand. Det kan begrense oss.

Om team går inn i en periode som dette lav på psykologisk trygghet, vil det være utfordrende å bygge det kun basert på digital kommunikasjon.

For team som uansett må basere seg på digital kommunikasjon, synes det viktig å legge til rette for ansikt-til-ansikt møter i oppstarten for å bygge psykologisk trygghet i teamet.

Team som regelmessig møtes fysisk kan i større grad opprettholde den psykologiske tryggheten gjennom perioder uten slike møtepunkt. Dette viser seg ekstra viktig i arbeid med oppgaver som krever høy grad av gjensidig avhengighet og felles mentale modeller.

Å slippe våre kolleger tettere innpå oss i våre hjem

Det fjerne ble på sett og vis det nære. Plutselig var kollegene mine i stua i stedet for på det vante møterommet på jobb. Selv om vi møtes over skjerm, ser de litt mer av hvem jeg er på hjemmebane.

Det har sine fordeler for vårt samarbeid at vi er trygge på hvor vi har hverandre – at vi viser oss autentiske. 

Å opprettholde en viss grense mellom det private og det jobbmessige kan dog være hensiktsmessig. Vi har et iboende behov for en viss avstand når vi føler andre kommer for tett innpå.

Min autentisitet skal ikke gå på bekostning av din mulighet til å være deg selv, og må bygge opp under det samspill vårt samarbeid er avhengig av.

Psykologisk trygghet bygges gjennom:

  1. Ledere som ser den enkelte og engasjerer seg i medarbeiderne.
  2. Opplevelse av autonomi, medbestemmelse og ryddige rolleavklaringer.
  3. Støttende omgivelser og gode relasjoner.

Digitalt teamarbeid kan ha fordeler som økt effektivitet og ulemper som begrenset kommunikasjonsmulighet. Team oppfordres til å sette på dagsorden hvordan de skal jobbe sammen, og ta bevisste valg rundt når og hvordan digitale løsninger er hensiktsmessige. Å møtes ansikt-til-ansikt har sine klare fordeler, og team som har mulighet til det vil kunne dra nytte av fordelene ved å bruke begge samarbeidsformer.

Vi kan vokse på utfordringer – om vi tør å utnytte de og reflekterer over læringspotensialet. Kanskje kan vi bruke denne spesielle anledningen til å styrke samholdet i teamet. Vi har fått en ny arena til å bli mer kjent, ikke mindre. Det kan bygge trygghet som vi kan ta med oss når vi møtes igjen på kontoret.

Kan vi få for mye psykologisk trygghet?

Gøy å være med i NHHs podcast Ledertaffel og dele fra mitt arbeid på psykologisk trygghet i team. 

https://soundcloud.com/user-398834925/5-pyskologisk-trygghet

Her kommer jeg inn på at psykologisk trygghet er…

…en sunnere forlengelse av cohesion / samhold i team. Det skal være OK å si fra.

…ferskvare. Den kan gå ut på dato om vi ikke prioriterer å bygge den, både som ledere og medarbeidere.

…effektivt. Bruker jeg mindre energi på å lure på om jeg er akseptert, har jeg mer energi til den egentlige jobben min.

…ineffektivt om vi ikke balanserer denne med tydelige rammer. Om alt skal være greit, blir ingenting greit.

…en investering som gir avkastning på sikt. Bedre kommunikasjon og relasjonsbygging sparer oss for mer tid enn det tar.

…tett knyttet til læring. Team som er åpne på sine feil, gjør færre feil på sikt.

…ikke alene en oppskrift på effektive team. Jeg trenger forstå hvordan min trygghet kan begrense din trygghet om alt skal handle om meg.

…ikke nødvendigvis motsetningen til frykt. Kanskje trenger vi en sunn dose av det også.

God lytting 🙂

Episoden er også tilgjengelig på Spotify og podcast-apper på iPhone og Android.

Psykologisk trygghet på Skype og den jævla jogginga

Koronaviruset forsøker å lære oss mye. Det kan lære oss noe om psykologisk trygghet også – både i team, organisasjoner og samfunn. Solidaritet er mer enn dugnad.

Jeg var inne i en føljetong av «hvordan bygge psykologisk trygghet» her på bloggen da det kom et virus vandrende inn og tok over vår hverdag. Jeg avsluttet sist med at «Neste innlegg vil handle om hvordan denne bevisstgjøringen også henger sammen med følelsen av klare roller og rammer. Psykologisk trygghet betyr ikke at alt er greit.” Rammene som siden ble innført og diskusjonene som herjer om hva som er greit og ikke, var ikke akkurat det jeg da hadde i tankene.

I en situasjon som dette blir tryggheten utfordret på mange måter. Helsen til oss selv og våre kjære. Risikoen helsepersonell utsetter seg for i behandlingen av smittede. Om jeg fortsatt har en jobb etter samtalen sjefen har kalt meg inn til i morgen.

Oppi disse inngripende utfordringene for vår generelle trygghet kan det nesten føles søkt å snakke om psykologisk trygghet. Men jeg står ved det jeg sa på Forsker Grand Prix i høst: Den fysiske tryggheten min blir utfordret ved de spesielle anledningene – psykologisk trygghet trenger jeg hver dag.

Det handler om å kunne være seg selv. Å føle seg inkludert. Å føle seg betydningsfull.

Psykologisk trygghet i team

Mye skjer over digitale flater nå. Det er ukjent territorium for mange. Jeg når studentene mine ved NHH gjennom en kameralinse og de responderer via meldinger. Kona sitter stadig i Skype-møter. Å vase halvnaken rundt i huset er plutselig ikke innafor lengre, om noen lurte.

Lest denne? https://aff.no/digital-morgenkaffe-og-psykologisk-trygghet-i-krisetider/

Kolleger jeg ellers er vant med å sitte i møter med, skal jeg nå forholde meg til på en annen måte. Mer fjern, siden alt er skjerm og mikrofon. Like fullt så nær, fordi kollegene mine kommer inn i hjemmet mitt. De hører at barna mine sloss og hyler. De ser meg uten blåskjorta og voks i håret. Hvis jeg er trygg nok til det da.

Kanskje kan vi bruke anledningen til å styrke samholdet i teamet. Bli mer kjent, ikke mindre. Leading by Skype – Teambuilding by Skype. Her er det muligheter. Det bygger trygghet som vi kan ta med oss også når vi møtes igjen på kontoret.

Psykologisk trygghet i organisasjoner

På den halvannen måneden fra viruset oppstod til kinesiske myndigheter tok affære, ble en rekke leger truet til stillhet. Budskapet passet ikke inn.

Slike historier, om enn ikke med like dramatiske konsekvenser, er noe av det som har aktualisert psykologisk trygghet. Vist betydningen av organisasjonskulturer der alle føler seg fri til å si det de mener, uten å frykte negative konsekvenser.

Anthony Fauci, USAs fremste ekspert på smitte, kjemper nå en intens kamp for å få deres befolkning til å ta dette på alvor. Han trues av personer som mener han undergraver presidenten og utfordrer deres egne absurde konspirasjonsteorier.

Med en kultur av psykologisk trygghet kommer både de optimistiske ideene og de viktige bekymringene fram. Kriser kan potensielt avverges fordi ett enkelt menneske føler seg trygg nok til å si fra. Tidsnok.

Nei, psykologisk trygghet hadde ikke tatt livet av Koronaviruset. Men det kunne bidratt til at vi tidligere hadde tatt det på alvor, og kommet lengre med tiltak og forskning på vaksine.

Psykologisk trygghet i samfunnet

Bent Høie har reagert på at vi snakker så stygt om hverandre. «Jævla jogger. De satans barna. Helvetes politikere.» Det ble velfortjent harselert med på Nytt på Nytt sist uke.

Ordene vi bruker har stor makt. Bevisstgjøring rundt hvordan vi snakker til hverandre er essensielt i å bygge trygge kulturer. Jeg kan fint ødelegge tryggheten din med mine fordømmende ord. Da hjelper det ikke mye at de andre i teamet er hyggelig og greie.

Nå er dog ikke bannskap og psykologisk trygghet motsetninger. Å blåse ut kan være sunt, og selv om du kaller meg en jævla jogger så kan det jo være med et glimt i øyet. Sånn sett er «jogger» verre enn «jævla» når det er snakk om psykologisk trygghet. Hvorfor?

Av teamene jeg følger i mine studier ser jeg at subgrupper (grupper i grupper) kan være svært ødeleggende for tryggheten. Det skaper en følelse av utenforskap. «Jeg er en del av teamet, men ikke like mye verdt som de der økonomene.» Det hemmer meg. Psykologisk trygghet er avhengig av innenforskap.

Kategorisering av «vi og de»

Noen av innleggene jeg har lest de siste ukene er så fylt med kategorisk tenkning at jeg svetter i sjela. Ikke tror jeg, eller forskningen jeg har kommet over, at det har den korrigerende effekten man nok ønsker heller. At du forteller meg hva folk flest gjør (holder seg til retningslinjene) har større innvirkning på min atferd enn at du stempler meg som en komplett idiot. Vi vil være som flertallet.

Kategorisering er en naturlig teknikk for å overkomme våre iboende kognitive begrensinger på. Omgivelsene er for komplekse for oss. Derfor forenkler vi.

Utfordringen ligger i egenskapene vi tillegger kategoriene (kalles gjerne «skjemaer»). De to jævla joggerne har kanskje kun én ting til felles, men fordi de havnet i samme bås ilegger jeg de en rekke attributter de egentlig ikke har. Basert på min forventning om joggere. 

Den forventningen igjen kan bygge på en enkelthendelse. Jeg putter deg gladelig i kategorien «sløv student» der du kommer løpende for sent til bussen. Det kalles den fundamentale attribusjonsfeilen. Når jeg selv ikke rakk bussen i går var det forresten bussjåføren sin feil. 

Feminist eller fascist, jogger eller blogger. Å ilegge personer egenskaper de ikke har for å få de til å passe inn i en kategori, gjør vi stadig vekk. Men det kan være destruktivt for tryggheten.

Rammer å forholde seg til

Hold an, Bård, du sier psykologisk trygghet handler om å føle seg fri til å si fra, og så skal vi ikke kunne si fra selv når noen driter i anmodningen fra myndighetene? 

Jo, det kan vi. Men det er forskjell på å ta ballen og spilleren. Spilleren trenger noen linjer og regler å holde seg innenfor. Ellers blir det vante fotballspillet om til «Tommyball» (sjekk Tommy og Tigeren). Om alt skal være greit blir ingenting greit. Eller trygt.

Går vi etter beina på hverandre spiller vi ikke sammen. Min trygghet ødelegger for din. 

Hvis du strekker ut en hånd når jeg trenger hjelp i stedet for å le av hvor dum jeg er som ikke har skjønt dette, så bygger det trygghet. Da tør jeg ta flere sjanser og jeg lærer mer, i troen på at noen tar imot meg om jeg faller.

Kunsten blir å bruke tryggheten min slik at den skaper rom for deg til å prøve og feile, men samtidig gir forutsigbarheten som ligger i tydelige rammer.

Ei hand å holde i

Jeg har ingen hytte. Politiker er jeg for feig til å være. Jeg jogger, men de sære løpeturene mine går i terreng de færreste hadde vurdert å befinne seg i. Så jeg får ikke den tvilsomme æren av å være medlem av de kategoriserte i denne runden.

Enn så lenge betaler jeg medlemskontingenten min til kategorien «De som gjør en del feil og gjerne vil høre hvordan jeg kan gjøre ting annerledes, men hyggelig om du ikke tråkker meg mer ned i gjørma jeg allerede kravler rundt i. Jeg synes nemlig Korona er krevende.»

Team og organisasjoner som tar psykologisk trygghet på alvor viser seg å håndtere usikkerhet bedre enn andre. Mon tro om samfunn som verdsetter dette også presterer bedre. Sammen.

Solidaritet er mer enn dugnad.

God påske!

For de som vil lese mer:

  • Cialdini, R. B. (2009). Influence: Science and practice (Vol. 4). Pearson Ed.
  • Edmondson, A. C. (2018). The fearless organization: Creating psychological safety in the workplace for learning, innovation, and growth. John Wiley & Sons.
  • Kahneman, D. (2003). A perspective on judgment and choice: mapping bounded rationality. American psychologist, 58(9), 697-720.
  • Sims Jr, H. P., & Lorenzi, P. (1992). The new leadership paradigm: Social learning and cognition in organizations. Sage Publications, Inc.

Er hamstere dårlige mennesker?

FOTO: LISE ÅSERUD / LISE ÅSERUD

Hamstring. En sterk konkurrent til #avlyst om årets ord. Ikke den muskelen bakpå låret. Men aktiviteten der du fyller handlevogna mer enn du ellers ville gjort. Som enkelte knytter til et egoistisk vesen som driter i andre. Det trenger det ikke bety.

Les min kronikk på NRK Ytring: https://www.nrk.no/ytring/dopapir-og-bedrevitere-1.14948131

Forrige uke underviste jeg tilfeldigvis om rasjonalitet i mitt kurs Ledelse og lederpsykologi på NHH. Sekunder etterpå ble jeg bedt om å pakke sakene mine og komme meg hjem. Stapp bilen med barn og bleier på vei hjem. Dagene som fulgte snudde opp ned på hverdagen. Jeg måtte le av mine egne vurderinger, og ble nysgjerrig på andres vurderinger. Det er bakgrunnen for kronikken min.

Utgangspunktet for kurset jeg underviser er at ledere står overfor usikkerhet. Det er da ledelse virkelig trengs. Datamaskiner kan gjøre mer og mer for oss, men enn så lenge er vi bedre enn de på å håndtere situasjoner som ikke har en fasit. Slik virkeligheten ofte er. Vi er i stand til å utvise skjønn. Men skjønnet vi viser er ikke alltid helt rasjonelt. Derfor trenger vi vite noe om hvordan vi tenker, trene oss opp til å tenke sunt kritisk, og lede oss selv – før vi kan lede andre.

Ledere i dag får kjørt seg. Nå har de nok med å slukke branner. I ettertid vil de kunne trekke mye læring ut av dette. Det kan vi lekfolk også.

Sitter du på en haug av dopapir på hytta så bør du lytte til myndighetenes råd og komme deg ned fra fjellet. Del gjerne ut litt dopapir på veien. Men du skal kunne gjøre det med hevet hode. For høyden på dopapirstabelen sier ikke så mye mer om deg enn at du er et menneske med iboende begrensninger.