Etter å ha sett filmen «Ja-dag» for en tid tilbake, var naturligvis bestillingen fra barna våre: Vi skal ha en sånn dag!
Reglene er enkle: Foreldrene kan ikke si nei, bortsett fra om det er noe farlig eller om det får konsekvenser utover selve dagen (det kan ikke kjøpes en hund altså).
Tonje og jeg bråvåknet halv sju lørdag til lyden av det som minnet om en flyalarm og så var vi i gang, uten å vite noe om hva dagen ville bringe. Det startet med vårt eget Bakemesterskapet til frokost og full styling, før det bar ut på spennende eventyr.
En del timer senere, når barna var sovnet, sank vi ned i godstolene og kunne fornøyd anerkjenne at vi overlevde – og at vi hadde hatt det skikkelig gøy vi også 🤩
Hva erfarte jeg?
- Hvor lett jeg tenker «nei» og kan se begrensninger
- At barna selv lagde noen fornuftige regler når de så at ting skled ut
- At hakket mintsjokolade i pannekaker er sykt digg
Jeg liker å tro at jeg er kulere enn mine egne foreldre. Men jeg sier nok vel mye nei, jeg også. Både der det trengs, men også der det kan drepe initiativ. For sånn har vi jo ikke gjort det før…
Jeg vet ikke om en Ja-dag ville fungert i alle organisasjoner, men et større rom for å tenke nytt og utfordre dagens praksis har vi alle godt av. Lenge leve barnas frie tanke 🙌😍
Velkommen til gruppetenkerne 