KI lytter. Men gjør vi det?

Bruk av KI i møter handler om teknologi. Om effektivitet. Og om trygghet.

I Aftenposten i går ble jeg intervjuet om KI-agenter som ikke bare transkriberer og oppsummerer, men også deltar aktivt i møter. Den åpenbare holdningen fra en forsker på psykologisk trygghet er kanskje at dette er risikabelt.

Når alt vi sier blir loggført, kan vi begynne å bruke energi på feil ting: Hvordan høres dette ut? Kan det brukes mot meg? Da blir vi kanskje mer polerte og forsiktige.

Jeg tenker tilbake til den gang mobiltelefonene fikk kamera. Jeg gikk på Sjøkrigsskolen da, og vi skjønte tidlig at mobilene ikke burde være med på fest. Derfor lagde vi regler for det. Ikke fordi vi hadde så mye å skjule, men fordi det var godt for oss. Vi slapper mer av når ikke alt skal dokumenteres. Vi trenger arenaer der vi kan være mer oss selv.

Men det er ikke hele bildet. Brukt klokt kan teknologi, og her særlig KI, også styrke psykologisk trygghet. Den kan frigjøre oss fra notater og forsøk på multitasking, slik at vi faktisk kan være mer tilstede i samtalene, se hverandre i øynene og lytte aktivt.

Dette temaet kom vi også inn på i panelsamtalen på The Purple Club hos Simployer nylig: Når KI kan overta mer av de administrative oppgavene, har vi færre unnskyldninger for å sitte med oppmerksomheten nedi skjermer i møter. Det gir oss en fantastisk mulighet til å skape mer rom til menneskene.

Innføring av KI kan gi mange av oss blandede følelser – fra beundring og fascinasjon, til uro for hvor dette skal ende. Det gjør det enda viktigere å skape rom for prøving og feiling, usikkerhet og ærlige samtaler. Som Bjørn Erik Mørk, Professor ved BI, beskrev i Dagens Medisin (2026): Trygge relasjoner er avgjørende for å kunne håndtere belastningene som kan følge av nye teknologiske løsninger.

For meg er derfor ikke spørsmålet om KI i møter er bra eller dårlig. For meg er et viktigere spørsmål om vi har tillit til at vi vil hverandre vel. Det er noe vi kan – og trenger – jobbe med, og som ikke KI gjør for oss.

Svaret jeg ofte får når jeg i mine intervjuer spør hva folk trenger for å kjenne seg trygg på jobb, er nettopp at de trenger kjenne at kollegene vil de vel. Det vil også gjelde i møte med KI-agenter. Med den tilliten i bunn kan vi møte teknologiske nyvinninger med større nysgjerrighet og læringslyst.

KI gir oss en mulighet til å prioritere tilstedeværelse og relasjonsbygging, og slik oppnå både mer åpenhet og kreativitet. Bra for den enkelte – bra for organisasjonen.

Psykologisk trygghet avgjør om KI gjør møtene våre bedre, eller bare mer dokumenterte.

I boken min Psykologisk trygghet i det norske arbeidslivet er det egne kapitler om KI, utvikling og innovasjon, og ikke minst praktiske verktøy for hvordan bygge trygge relasjoner i arbeidshverdagen.